top of page
Om Kreta
Informasjon: Basert på STORE NORSKE LEKSIKON
Bilder: Tor Frode
​
Kreta, største øy i Hellas, mellom Egeerhavet og det østlige Middelhavet; 8261 km2 med ca. 600 000 innb. (2001). Hovedby: Iraklio (Heráklion).
Natur
Kreta er fra vest til øst 250 km lang og opptil 56 km bred. Geologisk utgjør øya en fortsettelse av det greske foldesystemet og består for det meste av tertiære kalksteinsfjell i strøkretningen øst–vest. Kreta har snødekte topper, fantastiske strender og dype raviner.
Psiloritis
2545 moh
Langs etter øya går en fjellrygg, som midt på øya, i Ida (Psiloritis),når opp til 2454 moh. Kretas klippekyst er i nordinnskåret av en rekke viker, som gir gode havner, bl.a. Sudabukta øst for Khania
Klima
Kreta har typisk middelhavsklima med 6–7 måneder tørke om sommeren. Årlig nedbørmengde er ca. 490 mm.
Gj.nitt luft temperatur på Kreta
Gj.nitt vann temperatur på Kreta
Plante- og dyreliv
Skogen er for det meste borte, men vegetasjonen og floraen er rik og variert, med et stort innslag av endemiske (stedegne) arter.
De vanligste vegetasjonstypene er halvørken, garrigue og maquis.
Skog
Halvørken, garrigue og maquis
Pattedyrfaunaen omfatter omkring 25 arter, bl.a. sørhare, villkatt, grevling, steinmår og snømus. En spissmus, en piggmus og en underart av villgeit er endemiske for øya.
Gemse og mange rovfugler forekommer i fjellene, bl.a. lammegribb, gåsegribb, kongeørn, haukørn og vandrefalk.
Karakteristiske fugler i lavlandet er turteldue, bieter, middelhavssteinskvett og mange sangere, bl.a. svarthodesanger.
I farvannet sør for Kreta finnes mange hvaler, bl.a. delfin, stripedelfin og tumler samt flere arter havskilpadde
Befolkning
Kirke i Chania
Det bor ca 650.000 mennesker på Kreta Befolkningen er nå rent gresk etter at de muslimske tyrkerne i 1920-årene ble utvekslet mot kristne grekere fra Lilleasia.
Bosetningen er konsentrert til kystslettene, spesielt langs nordkysten. Her ligger bl.a. byene Iraklio , Khania og Réthymno .
Religionen er Gresk-Ortodoks.
Gresk-ortodoks alter
Næringsliv
Kretas vakre natur, behagelige klima og de mange arkeologiske minnesmerkene har bidratt til at øya siden 1970-årene har utviklet seg til et av Europas fremste turistmål med en rekke turiststeder. I dalene og på kystslettene dyrkes oliven, sitrusfrukt og druer, mens sau og geit finner beite i fjellene.
Næringsmiddel-, tekstil- og leirvareindustri. Noe gruvedrift, hovedsakelig jernmalm og brunkull.
3.000 år gammelt oliventre
Olivenpresse
Geiter er det overalt
Vakre Loutro på sørkysten
bottom of page