FRA BYGDEBOK FOR FROGN 1967

GLOSLIBRATEN
Bnr. 2.

 

Husmenn.
I 1753 het husmannen her Lars Jakobsen. Han ble fulgt av Jakob Åsmundsen, som visstnok kom fra Nøstvedtbråten en gang etter 1760. Han var g. 1. gang m. Else Pedersdtr. og 2. gang m. Anne Sørensdtr., søster av Nils Sørensen Glosli. I første ekteskap hadde han datteren Anne, g.m. Hans Larsen S. Dammen, og i det andre sønnen Johannes f. ca. 1756. DaJakob døde 1772, holdt han 1 ku og 1 sau på plassen. Boet hans ble avsluttet med en gjeld på 23 rd.

 

Hans Olsen Oppegård fikk i 1797 skjøte av Anders Hansen for 225 rd. på den halvdelen av Gloslibråten og Tyskeløkken som lå under Vestre Glosli. I 1806 solgte han dette for 260 rd. til Torger Hansen f. 1758. Denne hadde da brukt plassen siden før 1797. Tidligere hadde han vært
husmann under Hauger (Haneborg). Han var g.m. Maria Torkildsdtr. d. 1809. Barn: Hans (se Bakken), Nils f. 1792, Maria 1802—41, g.m. Thorer Mikkelsen. Torger kalles 1801 for murmester. Ved hustruens død 1809 hadde han 3 kuer. I 1835 giftet han seg igjen med den 50-årige enken Maren Nilsdtr. Øen fra Drøbak. Plassen overlot han til svigersønnen Thorer Mikkelsen Heerbråten f. i Rødenes 1799. I ekteskapet med Maria Gloslibråten — Bakken 209
hadde han barna Mikael, Martin, Kristian, Anne Kirstine, Maren. Han holdt 3 kuer og 3 sauer her i 1841, og i 1865 sådde han 1 tn. havre, % tn. bygg og satte 5 tn. poteter. Ved skiftet etter Maria var formuen brutto 302, netto 139 spd. Gloslibråten ble taksert til 260 spd. Thorer ble g. 2. gang med Lovise Pedersdtr. fra Ås f. 1801. Barn: Lorentz. Lovise døde 1869. Med beite- og brenselsretten i V. Gloslis skog ble eiendommen da taksert til 480 spd. Men boet var likevel fallitt.

Gloslibråten ble deretter kjøpt av Ferdinand Fischer på Ottarsrud. Skylda var på denne tid 1/43 mark. Etter Fischers død lot hans bo utskille bnr. 4 (0/82), og dette ble
sammen med bnr. 5 (0/04) solgt i 1892 til Olaus Olsen Revhaug. Navnet skrev seg fra Revhaug i Vestby, der han hadde arbeidet i mange år hos Johan Kaspersen Heer. I 1911 fikk Olaus Olsen også skjøte på bnr. 4 av 0. Glosli (1/26) fra Lauritz Karlsen Solbergs dødsbo, og endelig fikk han kjøpt Bråteløkken, 0. Glosli bnr. 7 (0/12) av Petter Tomter. Dermed var Gloslibråten samlet. Hans enke Anna Olsen skjøtet i 1939 til sønnen Otto Olsen Bråthen 1907—43 g.m. Else Marie Melby. Før krigen drev Bråthen melkeproduksjon og endel jordbærdyrking. Nå drives ikke selvstendig gårdsbruk. Jordveien er på 60 mål, skogen på 150 mål, hvorav halvparten
produktiv.

​

​

INNLEGG SKREVET FOR HISTORIELAGET 2013

Gloslibråten
Jeg tenkte å si litt om gården Gloslibråten i den perioden den har vært i min familie. Sender også rundt noen bilder.
Gloslibråten har vært husmannsplass med forskjellige familier boende her siden 1700-tallet. Gården ble i 1869 kjøpt av Ferdinand Fischer på Ottarsrud.
Etter Ferdinan Fischer´s død ble en del av eiendommen skilt ut og kjøpt av min oldefar Olaus Olsen i 1892. Han måtte bryte opp jorda igjen da den var helt tilvokst. Olaus Olsen kom fra Bølerengen i Dal. Han var gift med Anna Kristiansen fra Åsnes i Solør. Ved siden av gårdsdrift arbeidet han som smed. Smia fikk stå på andre siden av veien for hovedbygningen. Ca 1910 kjøpte han den andre delen, og Gloslibråten var samlet. De hadde hest, storfe og griser og dyrket jordbær. I 1919 solgte han husene, våningshuset, omkringliggende jord til kjøpmann Gude Andersen.
Olaus og Anna fikk 8 barn (Ole, Johan, Karl, Harald, Helga, Otto, Arne & Ragnhild) Olaus døde i 1928 Anna bodde på gården og ble da drevet av sønnene. Etter hvert fikk de eldste sønnene jobber i Oslo. Karl som var nr 3 skulle ta over gården, men han døde ung og da ble det min farfar Otto som tok over gården i «1938?» Han byttet som alle barna etternavn fra Olsen til Bråthen.
Den nåværende hovedbygningen ble bygget i 1934 og fjøset året 1938.
Otto giftet seg i 1938 med Else Marie Melby fra Feiring i Eidsvoll. Hun jobbet som tjenestepike på Belsjø. De fikk to barn: Karin og Tor Otto. 9.juni 1944 om kvelden skulle Otto hente kuene og kom da inn i et minefelt ved Sagajordet og tråkket på en mine. Han døde 10.juni 1944.
Min farmor Else Marie Bråthen ble da sittende med gården, men fikk hjelp av Ottos bror Arne frem til 1946. Da forpaktet hun bort jorden til Mathisen på Høyås. I 1950 innredet Else andre etasje slik at en ny forpakterfamilie, familien Ekeberg, fra Froen herregård kunne bo i første.
Else Marie jobbet fortsatt på Belsjø, men da med den berømte Drøbak-kjeksen.
Det ble med tiden to andre forpaktere frem til midten av 60 tallet.
1974 og 1980 ble en del av eiendommen bykslet av Frogn kommune. Som dere ser har også noen mål blitt solgt for boligbygging nylig.
Tor Otto Bråthen overtok eiendommen i 1974 og bygde hus i 1983 og flyttet inn sammen med sin kone Toril fra Våler i Østfold og barna Tor Frode og Terje.
Jeg og min kone, født Merete Halse fra Vestby, flyttet inn i andre etasje i 1992. Else Marie bodde da i første etasje.
Else bodde i huset frem til 1998. Hun døde på Grande aldershjem våren 1999.
Vi kjøpte huset i 1999. I dag bor Merete og jeg sammen med vår sønn på 4 år i huset.

​